siden er sist redigert 12.01.12.

Tanja Leine, Gro Ann Uthaug og Kristin Fyrand Mikkelsen i forestillingen "I am nobody" Emily Dickinson (1830 - 1886) Aaron Copland (1900 - 1990)

FORESTILLINGEN "I am nobody" (spiller flere forestillinger høsten 2011) Emily Dickinson var en kvinne med barnlig fantasi og stor lidenskap.  Hun var autodidakt og ukonvensjonell. Rim og regler hopper hun galant over når det sto til hinder for ideen. Det er derfor hun kalles ”modernismens mor”; for hun skrev sine dikt lenge før modernismen oppsto. Skuespiller Gro Ann Uthaug, operasanger Tanja Irene Leine og pianist Kristin Fyrand Mikkelsen har skapt en timelang forestilling om Emily. Gjennom hennes lyrikk, i norsk gjendiktning av Kurt Narvesen, vår fortelling om Emily og hennes nærmeste, samt musikken og sangene til Aaron Copland prøver vi å skape et bilde av denne viktige kunstneren i amerikansk litteratur.  På pikeværelset i den ærverdige herregården til kongressmannen Mr. Dickinson i Amherst Massachusetts sitter en ung pike midt i natten og skriver dikt. Dette er Emily, kongressmannens datter. Døren går plutselig opp og pappa Dickinson står i rommet i nattkjortel og nattlue. Pappa Dickinson er en patriark med mange forbud. En av dem er forbudet mot å være oppe om natten. Slik starter vi forestillingen "I am nobody". Tittelen er selvsagt hentet fra en av hennes mer berømte dikt, men vi spiller ikke forestillingen på engelsk. Sangene derimot, nydelig tolket av Tanja Leine synges på originalspråk for ikke å odelegge rytmen i musikken. Emily Dickinson er en lyriker som har inspirert modernismen i hele USA og Europa. I sin samtid var hun innesluttet og anonym. Redd offentlighet, redd mennesker, og levde nærmest som en eremitt i eget huset og hage. Det sies hun alltid var kledd i hvitt, nærmest som en brud. Det sies hun var ulykkelig foresket i en gift mann. En mann hun møtte som 17 åring og som hun kun traff et par ganger i livet. Hun utgav 7 dikt anonymt i lokalavisen. I 1862 sendte hun dikt til forleggeren Thomas Wentworth Higginson. Men han refuserte henne. Det gjorde han også med Walt Witman. Emily levde mer og mer i sine fantasibilder, og hadde etter hvert kun kontakt med nær familie; sin syke mor, sin ugifte søster, faren, broren og sin svigerinne. Det var sistnevnte som fant de 1789 diktene etter hennes død, og valgte å publisere dem.  Oppland arbeiderblad gav en svært god kritikk av forestillingen etter premieren. Manus og regi: Gro Ann Uthaug Gjendiktninger til norsk: Kurt Narvesen (Bokvennen forlag) Musikk: Aaron Copland Musikk innstudering: Kristin F. Mikkelsen og Tanja Leine  Scenografi og kostymer: ensemblet Kontakt oss for ytterligere informasjon, booking og pris. EMILY DICKINSON (1830 - 1886) Emily var en kvinne med barnlig fantasi og stor lidenskap.  Hun var autodidakt og ukonvensjonell. Rim og regler hoppet hun galant over når det sto til hinder for ideen. Derfor kalles hun nå ”modernismens mor” – for hun skrev sine dikt lenge før modernismen oppsto. Sammen med Walt Whitman og Edgar Alen Poe, har hun inspirert modernismen både i USA og i hele Europa. Men i sin samtid var hun innesluttet og anonym. Redd offentlighet, redd mennesker, og levde nærmest som en eremitt i eget huset og hage. Hun kledde seg i hvitt, som novisen, konfirmanten, bruden og debutanten. Hun skrev hete kjærlighetsdikt, men ingen vet hvem som var hennes sjels utkårede. Hun offentliggjorde få dikt i sin levetid – og alle anonymt. I 1862 sendte hun 4 dikt til forleggeren Thomas Wentworth Higginson i håp om at han ville vise sin interesse for diktene, men han var kritisk. Etter flere års korrespondanse med ham, refuserte han henne i 1870. Etter dette ble Emily mer og mer tilbaketrukket, og hadde etter hvert bare kontakt med sin aller nærmeste familie.  Hennes niese forteller om et møte med tanten Eimily da hun liten. - De gikk inn på rommet til Emily i andre etasje. Deretter låser hun døren med en imaginær nøkkel og sier: ”Dette er frihetens rom! Nå er vi frie fra alt, og her kan jeg møte min egen sjel!” AARON COPLAND (1900 - 1990) Amerikansk komponist med base i New York. Copland var svært populær i sin samtid og med spesielt mange oppdrag for film og tv. I 1950 tonesatte Copland 12 av Emily Dickinsons dikt, der 8 av disse er med i vår forestilling. På 50 tallet var Copland nærmest et ikon å regne. Navnet hans var kjent av alle og musikken spilt overalt. Men da han gav sin stemme til kommunistpartiet, sørget McCarthy-tidens USA for at dette fikk fatale følger for hans karriere. Han ble totalt utstøtt. Likevel klarte han etterhvert å få tilbake sin posisjon som Amerikas komponist i toppklasse.