Bjørnson biografi

Bjørnstjerne Martinius Bjørnson ble født på Kvikne i Østerdalen 8. Desember 1832, men allerede i 1837 flyttet familien til Nesset i Romsdalen fordi faren, Peder Bjørnson, tok over presteembetet der. De naturskjønne omgivelsene Bjørnstjerne vokste opp i må ha hatt betydning for hans unge forfatterskap, og ”HER ER DIKTENDE TRANG” formidler noe av dette materialet.

I 1848 fikk Bjørnson trykket sin første artikkel. Han var ivrig interessert i de politiske og kulturelle omveltningene i sin samtid, og regnet seg alltid til ”48generasjonen”.

I 1849 ble han avstraffet av en lærer ved Molde Middelskole. Dette opplevde Bjørnstjerne svært krenkende. Han reiste derfor hjemmefra, til Christiania, og begynte på Heltbergs Studentfabrikk. Her traff han flere studenter som senere skulle bli betydningsfulle forfattere.

Som ung student levde Bjørnson et ”inspirert liv”. Han var til stede over alt, lydhør og kamplysten. Spesielt i tribunene på Stortinget og i teatersalen trivdes han godt. Han ledet ”piperne” under det beryktede ”teaterslaget” 6.mai 1856. Kampen gikk på at Bjørnson ville høre norsk språk på norske scener. Da måtte vi også ha norske skuespillere, ikke danske. Den lille romanen ”Fiskerjenten” som kom i 1868 kan sees på som et debattinnlegg i denne striden.

Bjørnstjerne Bjørnson fikk Nobelprisen i litteratur i 1903

Bjørnson skrev dikt, fortellinger og skuespill. Han skrev bokanmeldelser og teaterkritikker, var en ivrig polemisk skribent i mange aviser, og engasjerte seg i de politiske og religiøse strømningene i sin samtid.

På grunn av sin stilling som forfatter og ”Landsfader” fikk han snudd folkeopinionen flere ganger. Men han nøyde seg ikke med den offentlige debatten, han skrev over 30 000 brev!

Dikterisk gjennombrudd fikk han med ”Mellom slagene” fra 1858. Bondefortellingene med ”Trond” og ”Synnøve Solbakken” fra 1857, ”Arne” fra 1859 og ”En glad gutt” fra 1860 satte en ny standard i norsk litteratur. Bønder blir hos Bjørnson for første gang skildret på en inngående måte. Bjørnsons dikteriske forbilde var Snorre Sturlason og Saga litteraturen. I arbeidet med bonde- fortellingene fant Bjørnson den språkform han søkte; innholdstung og sammentrengt. Bjørnson kalles ofte for verbets dikter, da han ofte lar verbene beskrive og skildre.

I 1909 ble han rammet av slag. Han reiste til Paris for å bli behandlet, men døde der 26.april 1910. Hele Norden sørget. Hans gravferd ble en nasjonal sørgehøytid.

Bjørnstjerne Bjørnson giftet seg med Karoline Reimers i 1857. Sammen kjøpte de gården Aulestad i Gausdal i 1874. Karoline bodde på gården frem til sin død i 1934. Bjørnson familien driver gården fremdeles.

Tilbake til www.temateater.no